GTIN, MPN og merke: produkt-ID-ene feeden din trenger, og hva du sender når et produkt mangler dem

Merchant Center sier at noen hundre av produktene dine mangler identifikatorer. Meta vil ha et merke på hvert produkt. Leverandørens regneark har én kolonne som heter EAN, én som heter MPN, og en tredje som er tom for alt du lager selv.

Dette gjør hver kode, dette krever hvert nettverk, dette sender du for et produkt uten strekkode, og slik fyller du hullene i hele katalogen på en ettermiddag.

Dette er de tre identifikatorene

• GTIN er strekkoden. Tallet som er trykt på emballasjen. I Europa kjenner du den som EAN, i Nord-Amerika som UPC, på bøker som ISBN. Den navngir ett bestemt produsert produkt, og den er den samme overalt der produktet selges.
• Merket er den som lager produktet. Navnet produktet selges under. Nesten alle produkter har et merke, og det er identifikatoren nettverkene støtter seg på når strekkoden mangler.
• MPN er produsentens eget varenummer. Alene er det ikke unikt på markedet. Sammen med merket peker det på ett bestemt produkt, og derfor følger de to hverandre.

En fjerde kode blir ofte blandet inn. item_group_id er ikke en identifikator for ett produkt. Det er den felles verdien som forteller et nettverk at medium, large og extra large er ett produkt med varianter. Hver størrelse beholder sin egen ID og sin egen strekkode.

Derfor bryr nettverket seg

Et annonsenettverk bruker identifikatorer til å finne ut hvilket produkt du annonserer for, og til å koble det til samme vare i andre butikker. Et produkt nettverket kjenner igjen, kan vises på de riktige søkene og konkurrere med de andre oppføringene av samme vare. Et produkt det ikke kjenner igjen, er vanskeligere å plassere og når gjerne færre folk. Google sier det rett ut: et produkt som sendes inn uten GTIN-en det har, kan få begrenset synlighet.

Prissammenligningstjenestene er det klareste eksempelet. Prisjakt legger tilbudet ditt på den produktsiden andre butikker allerede ligger på, og det er strekkoden som gjør at Prisjakt finner frem til siden. Mangler GTIN-en, må Prisjakt matche tilbudet på en annen måte.

GTIN eller MPN: hva vil hvert nettverk ha?

Regelen er den samme overalt, bare formulert litt forskjellig.

• Google anbefaler GTIN på alle produkter som har en, krever MPN på produkter uten en GTIN tildelt av produsenten, og krever merke på nye produkter med et tydelig tilknyttet merke. Et produkt uten strekkode trenger altså merke og MPN sammen.
• Meta krever merke på hvert produkt. GTIN og MPN er valgfrie.
• TikTok krever også merke på hvert produkt.
• Criteo ber om strekkode eller produsentens varenummer på hvert produkt. Én av de to.

Så det korte svaret på «GTIN eller MPN?» er: send GTIN-en når produktet har en, og send merke og MPN når det ikke har. Merket setter du på alt uansett.

Dette sender du når produktet ikke har strekkode

Noen produkter mangler strekkode helt. Det gjelder spesiallagde varer og varer som produseres på bestilling, håndlagde ting, vintage og antikviteter, og produkter under eget merke som aldri har fått en strekkode. Ikke dikt opp et nummer. Et oppdiktet nummer blir enten stoppet i valideringen, eller det peker på noen andres produkt.

For Google sender du merke og MPN hvis du har dem. Har produktet ingen av delene, setter du identifier_exists til no. Da vet Google at produktet er en av de unntatte typene, og Google slutter å spørre. Ikke sett den på produkter som faktisk har identifikatorer. Google advarer om det også. Meta og TikTok har ingen tilsvarende bryter. Et riktig merke dekker det de ber om.

To grunner til at en strekkode du faktisk sendte, likevel ryker

1. Kontrollsifferet stemmer ikke. Hver GTIN, EAN og UPC slutter med et siffer som regnes ut fra resten av tallet. En tastefeil eller en verdi som er kuttet, gir en strekkode som ser riktig ut og er ugyldig. Google melder den som en ugyldig verdi. Renable tar denne før Google ser den: produktet importeres, men den feilaktige strekkoden fjernes før feeden går ut til noe nettverk, og importen sier hvor mange som ble fjernet.
2. Tallet er gyldig og hører til et annet produkt. Oftest en strekkode som er kopiert fra raden over. Google kaller dette en feil GTIN. Ingen verktøy kan se det på tallet alene. Sjekk det fysiske produktet eller produsentens oppføring.

Fyll hullene i hele katalogen, ikke produkt for produkt

Renable importerer feeden nettbutikken din allerede eksporterer, og lar deg rette den uten å røre butikken. Identifikatorene ligger i Identity-gruppen i mappingen til en katalog, og du kan fylle dem på tre måter.

• Koble til en kolonne du allerede har. Ligger strekkoden i feeden under EAN, UPC eller Barcode, peker du GTIN-feltet dit. Fyllgraden viser hvor mye av katalogen det dekker.
• Sett den med en regel. Har nettbutikken ett merke, setter du merket én gang for alle produkter. Kan merket leses ut av en annen kolonne, lager du en regel med en betingelse. Den samme regelen trimmer, retter store og små bokstaver eller rydder i en rotete merkekolonne mens den skriver.
• Hent den fra en leverandørfeed. Når feeden din mangler strekkoder, men leverandøren har dem, kobler et oppslag de to sammen på SKU, eller på merke og MPN, og henter GTIN-en over. Match i strekkodemodus, så du ikke mister treff på grunn av en innledende null. Før du lagrer, viser en teller fortløpende hvor mange av produktene i stikkprøven som fikk treff. Du kan legge et ekstra oppslag bak det første som reserve.

Alle tre er utkast til du publiserer. Etter det holder hver import dem i gang, så et nytt produkt kommer inn med identifikatorene på plass.

Eller beskriv jobben for Aimée, AI-agenten i Renable.

Én ting du bør vite. Renable merker identifikatorer som anbefalt, ikke påkrevd, så en katalog stopper ikke et produkt fordi GTIN-en mangler. Det er nettverket som begrenser rekkevidden til produktet. Steg for steg for alle tre veiene finner du i hjelpesenteret: Fyll inn GTIN, merke og andre identifikatorer som mangler. Varianter og utsolgte produkter i Meta-katalogannonser: de tre symptomene og hva du gjør med hvert av dem